Over tredve og ugift

I Vietnam betyr familien mye. Mest kanskje?

Alle jeg har snakket med (bare damer, ikke veldig mange og de fleste i bare noen minutter) har spurt om:
1. hvor gammel jeg er.
2. om jeg er gift.
3. om jeg har kjærest.

Alle sier jeg ser yngre ut enn jeg er.
Alle sier at hvit hud er vakkert og gjør en ung.
De fleste jeg har prata med er gift og har barn, unntatt hun på 21. Hun ble veldig glad når jeg trodde at hun kanskje var 25.
Jeg hadde muligens flaks med den.
Det kom jeg på akkurat idet alderen glapp ut av meg, og hun smilte. Jeg har lest at i Vietnam er det ærefullt å bli tatt for å være eldre enn man er. Du skal endog henvende deg til den du møter med en benevnelse som antyder eldre, om du ikke er sikker. De bruker egne benevnelser på hverandre i forhold til differansen i alder.
Men hvorfor smigrer flere med at jeg ser ung ut da? Det kan bety at det er positivt å være eldre, men se ung ut. (Og syersken som ikke var 25 smilte kun høflig)
Eller, ikke usannsynlig, har de jeg har møtt også fatta et viktig trekk ved oss sykelig ungdomshungrige vestlendinger?

Hovedinntrykket er likevel at en kvinne på 34 år forventes å ha en mann, selv om hun skulle se ung ut.

Min fabelaktige hårnapperske, highjackeren fra gata, syntes at jeg kan vurdere å finne meg en vietnamesisk kjærest. Hun har tilbudt å hjelpe meg.
Venninna, som gjerne ville selge meg sko fra sin familiens skobutikk, mente jeg var heldig som ikke var gift, for det var da slett ikke stas.
Jeg skal ikke si hva hun videre sa om menn, for det var kanskje noen språkbarrierer innblandet. Det hørtes i alle fall ikke helt ukjent ut, selv om jeg tror det ikke var pent sagt om mannestanden.

Uansett syntes vi alle skjønt enige om at disse to kvinnene var fulgt av hell som hadde to flotte barn. Den ene har ei jente og en gutt og er etter min reaksjon meget heldig. Den andre ble litt usikker over at jeg viste stor glede over det, men jeg mente også at to gutter absolutt er en gave, så jeg tror vi endte opp som enige alle tre. Jeg håper da det. Jeg er litt redd for å tråkke mine nye bekjentskaper på tærne. Det er mye morsommere om vi er godt forlikt og kan ha glede av å prates igjen.

Klessyersken som kunne vært 25 mente bombesikkert og uoppfordret at hun kan sy meg en kjole som gjør meg både tynnere og yngre. Hun garanterte i samme åndedrag at da ville jeg snart få en mann. Jeg kan til og med vurdere å få henne til å sy en schnaisen dress, som hun viste meg, i italienske stoffer, som denne mannen kan få. Med det vil det følge både mann og lykke.

Jeg tror jeg vurderer det, men jeg er litt usikker på hvilken størrelse jeg skal få henne til å sy den spenstige dressen i?

Syersken som kunne vært 25 lurte også på om jeg ville vurdere en kjærest fra Vietnam; men hun viste forståelse da jeg sa at jeg antakelig ville ha for mye å gjøre til det.