Om å bli avledet

Den kvelden jeg ankom ble jeg ikke avledet.
Det er Kulturstudier sin fortjeneste.

Drosja stoppet utenfor hotellet mitt i bekmørtna. Hotellets restaurant vender ut mot gata. Den var stengt og lysene slukket.
Taxisjåføren hadde meg helt for seg selv.
Han sa:
- Hai Aaau, bad hotell.
Jeg sa:
- Sorry, I sjekke. My boss desided for me.
Sjåføren gjentok.
Jeg gjentok.
Sjåføren gjentok igjen.
Jeg la hendene mot brystet og gjentok.
Sjåføren sa:
- Baaaad. (nb: lys stemme, ikke noe skummelstemme, bare overbevisende) This better. Look, look.
Og fant fram et par brosjyrer han hadde klar i ei lomme i bilen.

Men jeg fikk gå og sjekke. Inn hotellinngangen i sidegata.
Der stod navnet mitt på en lapp ved siden av tallet fire - null - ni.

For den som har tenkt seg hit:
Hai Au slett ikke baaad hotell :-D

Sjåføren dro likevel lykkelig, han. Vi betalte bra.
Fordi vi ikke kjenner prisen; fordi taxameteret viste enda mer enorme summer enn vi ble avkrevd; fordi vi ikke orket prute (les: enkelte av oss kan ikke kunsten…).
Vi = Han levnet først et par svenske medstudenter jeg hadde ramla over i Ho Chi Minh på det andre hotellet som vi plasseres i.