(Av)reisetid

Ja så men.
Den dagen rant også. Nå flytter jeg rett og slett.

Til Vietnam.

Hoi An ligger sentralt i Vietnam, litt sørom halvveis mellom storbyene Hanoi (hovedstaden)og Ho Chi Minh. Dette kartet er i den ene turguiden jeg har skaffa meg, "Rejsen rundt i Vietnam" fra Politikens insighet guides.




Nuvel, flytter og flytter. Det er bare for noen uker, men det høres jo steike morsomt ut å si "flytter". :-D
Jeg skal husere i Hoi An, og målet er å bli litt kjent med dette landet, noen hundre sider norsk psykologipensum (på engelsk) og tai chi, innen retur. Jeg tror at vi er ca 50 norske studenter, i to ulike studieretninger som har ca samme mål. Kulturstudier har lagt opplegget og oppholdet til rette for oss.


Så får vi se da...

Jeg stakk fra Tromsø i går.

Ikke denne gang...

Folksomt

Dette var usikten fra Langnes:






Men først har det vært forberedelser. Penger, pass og pensum var det viktigste. (og visum). Dernest var det noen hundre år siden sykesøstera slapp til med nåler og vaksiner på meg, så det måtte til. 3000,00 kjappe kosta det, men nå skal jeg være berga omtrent til min dødsdag. Og da skal jeg ikke dø av hepatitter eller enchefalitter eller stivkrampe eller sånne ting.


Dernest dro jeg til T&B for å finne sommersveisen.


Nei, dyret ligger ikke på gulvet. Dyret ligger på kista i bakgrunnen, men hun er så svart at du neppe skimter at vi snakker om T&Bs elskede pittelille puddel.



Jeg fant den...sommerklippen.
Det som ble liggende igjen på gulvet var på størrelse med bikkja til T&B og omtrent like krøllete. Ja. Det ser faktisk ut til at ikke bare lengden - men at også alle krøllene mine forsvant med denne klippen. Derfor går jeg gjennom en aldri så liten eksistensiell krise om dagen.

Men optimismen lever. Jeg håper lokkene lar seg lokke tilbake av fuktighet og varme. (Jøss, der fantes forfengelighet.)


Ikke akkurat forbundet med kvinnelig forfengelighet, men godt ja.



Begrepet forfengelighet bringer meg til neste tema. Jeg lurer jeg på hvordan jeg skal overleve uten snusen min.. Jeg fant ut at det ikke kommer på tale å ta med seg ti ukers forbruk av tobakk gjennom den Vietnamesiske tollen heller. (de begrenser oss også til 250 gram) Jeg er ikke videre bereist, men har hørt at denne tobakken ikke er så lett tilgjengelig som den du tenner på. Det skal bli ei interessant tid.


I natt overnatta jeg på Gardermoen Gjestegård. Derpresterte jeg å forlegge. Veldig artig! Nå er det ut å lete nytt. Har himmel og jord i bevegelse for at noen av oss skal møtes på web mes jeg er borte. Artig med sånn teknologi og sånn, ikke sant? Men selv ikke teknologien strekker til når det kommer til surrehuer. Ja ja. Det finnes vel ei løsning for det som alt annet. Webkamera mener jeg.

Motellrom på Gardermoen Gjestegård. I overkant av 600,- kroner for ei natt. Inkludert døgnskyss mellom flyplassen og senga.

Hittil har jeg kommet meg til Paris. Trodde jeg hadde god tid på Gardermoen i morrest, men den gang ei. Mye folk oppe i otta du. Vis av nyvunnen erfaring trava jeg direkte fra terminal D til C da jeg kom til Paris - og sklei i skilpaddefart gjennom sikkerhetskontrollen for å etablere meg til gate-området med en gang. Der var det synd å få beskjed om at jeg ikke hadde nett-tilgang. Men jeg tror muligens hun som ga meg råd ikke skjønte akkurat hva jeg spurte om. Ikke det at det gjør noe. Jeg har tross alt sykt god tid, og godt av å være litt i bevegelse før 14-15 timers stillesittende reise videre. Derfor tusla jeg ut igjen og til terminal E (10 - 15 minutters gange). Her er både nett og strømplugger til meg. Nice.

Jeg sitter ikke akkurat i en stille og avskjerma krok. De har satt opp hele fire arspotter, midt i hallen... Artig for den som liker å ha ryggen mot veggen. He he. Tre "konservativt kledte", og relativt stramme, menn med svarte luer og store automatvåpen passer på meg, så det går fint.

Nå skal jeg gå og forhåpentligvis ikke bruke flere timer på å komme meg gjennom sikkerhetskontrollen. ;-)
Neste stopp Vietnam.
Ses plutselig.