Historiekjør2 - My Son

I forrige artikkel prøvde jeg meg med vaklende skritt inn i historia til sentrale Vietnam. Der kunne du lese om kongedømmet Champa. Nå skal jeg fortelle om My Son.

Stedet ligger i en dal under Cat Tooth Mountain - en times kjøretur fra Hoi An, noen sier det er snakk om ca 4 mil.

My Son anses for å være Champas motstykke til de store indiskinspirerte byene i landene rundt. Steder som Angkor i Kambodja, Bagan i Burma (Myanmar) og Borobudur i Java.

My Son var plassen for de viktigste intellektuelle i Champa og var utpekt som deres religiøse senter.








Lonely Planet forteller at plassen også tjente som gravsted for kongene.






My Son var religiøst senter i ca 900 år. Relativt tung historie da? Eller? Helgespresso, dette er ting du kan…
Det var i alle fall den lengste tidsperioden for utviklinga av noe monument i sørøst Asia, sier LP.

Arkeologene har funnet ut at Chamene reiste byggverkene først. Deretter graverte de dekorasjoner inn i murene. Noen av arbeidene ble aldri ferdige.

Det virker som om det fortsatt er litt usikkert hvordan de fikk murbrikkene sine til å sitte, men Politiken-guiden mener at de brukte harpiks mellom steinene. Når bygget var reist tente de et bål som brant på dagevis, dette smeltet massen mellom steinene og bygget stod fast.

Ferdig eller ikke ferdig. Det utgjorde liten forskjell for amerikanerne for 30 – 40 år siden.

De bombet stedet i fillebiter under krigføringa si. Den demilitariserte sonen gikk noen mil nord for My Son. Politiken-guiden forteller at amriksen erklærte ”free-fire zone” for B-52 bombeflyene akkurat hvor My Son ligger. Det vil si, her kunne de slippe all ubenytta last fra bombetoktene ellers fyre løs uten tillatelse (?).

Lonely Planet formulerer at My Son var base for viet cong – soldatene. Derfor bombet amriksen stedet. Etter en klage fra en kurator i Paris skal Nixon ha beordret sine soldater til å fortsette å drepe folkene, uten å ødelegge flere bygg i My Son.




I dag står rundt 20 bygg av i alt 68 man har funnet må ha vært der.
De er plassert i grupper, og vår ferd gjennom området gikk på gode stier fra sted til sted.



Vi hadde hørt at området enda er usikkert med tanke på eksplosiver. Beskjeden var at vi burde holde oss innenfor nedtråkka mark. Det viste seg at det i grunnen ikke frista stort å bevege seg utenfor uansett. My Son ligger i et veldig frodig område, vegetasjonen rundt er tett.








Så snart vi hadde passert vaktene med tannbørstene, og slapp ut av bilen et par kilometer lenger inn i området, ble vi innhyllet av lyder. Det kan antakelig best beskrives som jungellyder, for den som ikke har vært der.

Vi ble tidlig oppmerksom på en særlig intens summing. Det hørtes ut som en bisverm holdt til like i nærheten, hele tiden. Plutselig ble vi oppmerksom på våre små voktere. De stod stille i lufta rundt oss. De kom aldri helt innpå.

Med dem som følgesvenner, under sola som reiste seg bedagelig over fjellene, vandra vi runden vår gjennom området.

Kilder: Lonely Planet, ”Vietnam” og Poltikens insight guides, ”Rejsen rundt i Vietnam”.