En hel camenbert

Om jeg hadde spist en hel Camenbert til forrett i Norge hadde jeg blitt litt pinlig berørt etterpå.

(Du har sett dem, ikke sant? Camenbertene? Feite, gode, franske oster. Tjukk som 30 pannekaker og stor som ei sprekkferdig marssol)

Akkurat der var jeg i går. På en av byens bedre restauranter. Cargo. Med en ferdig oppskjært, stekt, camenbert foran nesa. Hver bit representerte litt mer enn en munnfull. Pent dandert med litt salat, en bærsaus og noe brød til.

Forrett..

Nå må innrømmes at jeg tenkte mest på livlinja da jeg gladelig fordelte saftige smaksprøver til enhver i min nærhet, som ville være å dele på opplevelsen.

Om du noen sinne tar turen til Hoi An anbefales en helaften på Cargo på det sterkeste.

Jeg og Senior har funnet en felles glede av god rødvin. Med høysesong for store fellesmiddager i gruppa, på grunn av bursdager og andre samlinger har Senior og jeg delt tre ulike flaske rødvin på Cargo.

Alle rødvinsortene ville havna på mi Topp10-liste

(om jeg bare kunne lært meg å huske hva de heter).

I tillegg er utsikta fra terassen en av de foretrukne langs bygatene.

Maten er god og selv om prisen er langt over normalen, er den ikke uoverkommelig selv for dem med slunkne studentlommebøker. Vi ble krevd for i overkant av 600,- kroner for drikke og bespsining for de 10 - 15 personene rundt vårt bord i går.

Dessertene er en lang historie for seg.. Dem løper studentene frivillig ekstra turer for å få en smak av. Sterke, klare farger, søte smaker, friske smaker, frukt, sjokolader, pannekaker, kaker, is og mousse.

Dette skal jeg komme tilbake til en gang, med bilder, tenker jeg.

I går gjorde jeg meg ferdig med desserten til forrett.