Bybilder2

For ei tid sia sa jeg vitterlig at jeg skulle vise litt bilder fra området her...
Såkalte bybilder.

Den gang kom jeg aldri lengre enn til blomstene. Nå ser jeg at jeg kanskje ikke har tatt så mye bybilder når det kommer til stykket. Det får være en plan for de siste ukene mine her.

Men jeg kan jo vise litt stort og smått av det jeg faktisk hadde raska med meg, da jeg, den gangen for noen uker sia skrøt på meg flere visninger...



Hoi An i solnedgang. Sett fra 12 år gamle Cam Nam Bridge, i retning mot markedet. Dette er noen ganske få hundre meter fra hotellet vårt. Alt i sentrum er i gangavstand.




Så følger soloppgang over Cam Nam Bridge..




Og markedet ved soloppgang. Nærmere sagt elva og fiskermarkedet (som ligger midt inni grønnsaksmarkedet, souvernirmarkedet, skjønnhetspleiemarkedet.. You name it. Alt på ett sted)




Bærta på bildet over er den eneste som har bedt meg om penger etter at jeg har spurt og fått ja til å ta bilde av henne. Hun fant seg da også fint i at jeg ikke var spandabel på akkurat de premissene.







Informasjons- og holdningskampanje mot AIDS. Virusene nede til høyre.





Koking av banh tet (banh = kake).
Inni bananbladene er det noe bønnevelling, en del feit grisekjøtt og aller mest ris. Det hele pakkes inn i bananblader og surres med bambus. Ser ut som en presang. Når maten lages slik kan den lagres i evigheter og formen på kakene gjør det lett å skjære av det stykket man trenger til et måltid. Den ser litt ulik ut i ulike deler av landet.


Dette er en tradisjonell nyttårsrett.

Fabelen bak forteller at kong Hung Vuong den sjette utfordret sine 22 sønner til å dra ut i verden og dinne en delikatesse ukjent for han. Den sønnen som kunne presentere den beste retten skulle få bli hans etterfølger.
21 av gutten gjorde slik faren ba om. Den siste, Lang Lieu, ble værende igjen. Han hadde ikke den fjerneste ide om hva han skulle finne på. Han ante ikke en gang hvor han skulle begynne å lete og ble en mismodig liten kar.
Så åpenbarte plutselig en ånd seg for han i en drøm. Folk kan ikke leve uten ris, sa ånden. Deretter ga han prins Lang Lieu oppskriften på banh chung.
Det viste seg at da kongen ble presentert for alle matrettene ble han svært skufffet over de 21 prinsene som hadde hentet all verdens delikatesser fra andre strøk. Da han smakte banh chung derimot lot han seg overvelde. Og da Lang Lieu også fortalte om den hjelpa han hadde fått av ånden ble kongen så imponert over dette guddommelige/overmennesklige/himmelske bidraget at han kåret Lang Lieu til sin etterfølger.


Jeg har forstått det slik at moralen i historia er at vietnamesere ikke liker det som fremmend. Det skal henge tett sammen med alle årtier med okkupasjoner og forsøk på maktovertakelse fra kinesere, franskmenn, amerikanere osv osv.

Moralen sier med andre ord at det beste kommer hjemmefra. Men siden en konge kunne velges med et måltid som eneste kriterium beskriver i grunnen historia også hvor betydningsfull maten er i Vietnam.



Noen arbeidsfolk jeg fikk ta bilde av.










Flagget. Det pryder gatene mange steder. Og stadig vekk har de markeringsdager her, tror jeg. Da henger flaggene og svaier tett i tett, oppstilt på lang rekke ned gatene. Kanskje jeg bør huske på å ta bilde av det en dag også?




Litt natur.










Over til noe helt annet. Et bilde av bassenget vårt. Her har vi sol fra formiddagen til ca klokka 13:30. Det er så mye klor i vannet at jeg, som svømmer med øynene åpne under vann, sliter med å gjennomføre en hel lengde. På den andre siden: det er dypt og godt og fristende. Det ender alltid med at jeg ikke klarer å la være å gjennomføre et ivrig stup, som røsker badebuksa ned over baken.




Apropo badenymfer:
Ser du vannbøffelen?