Fortsatt ikke millionær

I går ettermiddag, like etter mørket hadde falt over oss, gjorde jeg et nytt framstøt mot minibanken. Var bokstavlig talt raka fant etter skjønnhetspleia den første dagen.

Denne gangen havna jeg i køa utenfor en boks utenfor postkontoret. Jeg setter pris på at de minibankene jeg har sett her er i bokser.
Framfor meg stod en amerikaner. (Han med bussreisa i ”Eventyblanding”)
Vi skulle få god tid til å prates viste det seg. Køa foran oss varte evig.
Ikke fordi det stod så mange der, men fordi det hele tiden poppa inn nye menn, bare menn, som stilte seg foran oss to vestlendinger og gikk i puljer inn i boksen. Eller lirka seg inn gjennom ei glippe de lagde i døra - en etter en.
Det var aldri færre enn fire der inne samtidig.

Dette stemte dårlig med alle mine tidligere erfaringer om superhøflige vietamesere.

I mens prata amerikaneren og jeg om stort og smått mens vi utvikla en strategi for å endre både vinkel og posisjon i forhold til køa. Vi rykka nærmere og nærmere for hver gang det ble ei naturlig luke til dem som snek seg foran oss sist. Slik fikk vi posisjonert oss foran døra. Men kom vi oss inn?
Nope.
De vietnamesiske mennene jeg har møtt er ikke veldig store. Skulle vi sikre oss at de ikke skled inn foran oss måtte vi kleppet fortennene fast i døra og lagt vekta mot. Men vi kunne jo ikke det. Det var fire fem der inne som vi håpet skulle komme ut snart.

Så slik stod vi da, til amerikaneren beynte å fintrø og køevna mi hadde blitt frynsete. Jeg bestemte meg for å gå, men søren heller. Noen burde jo sosialisere med denne mannen som MÅTTE ha penger (Jeg har en liten reserve i safen)
Da kom ei dame inn i mylderet av pengetrengende menn. Også hun sklei smooth inn foran oss. I motsetning til mennene virka hun bestemt men også litt usikker. Hun titta forsiktig opp på oss, som nå nesten stod over henne og stirret døra i senk.

Da skjønte vi det. Boksen er ikke der for privacy. Køa starta inne i boksen. Skulle vi ha penger måtte vi inn. Ved første anledning tok vi to vikingsteg og var framme! Dama slapp oss lett forbi.
Jeg gjorde meg stor (eeeasy) og amriksen fikk pengene sine.
Så sa han good luck og gikk.
Jeg hørte aldri døra slå igjen bak han. På ny var boksen fylt. Med meg og et par tre dont know who.

Jeg så meg godt fornøyd med 500.000 dong denne gang også.
Kan noen fikse meg en kort til en gebyrfribank over natta?

Happylife :-D