Nå har jeg hatt anledning til å hilse på ganske mange av studentene føles det som.
Vi skal bli 51 til sammen. 30 på development og 21 på psykologi.
Kulturstudier har miksa gruppene når de har fordelt soverommene. En Psyk med en Develope.
Av et allerede mindretall av gutter er bare to på psyk.
Det virker som om vi er en herlig eventyrmiks. Folk har mange ulike motivasjoner for å komme. Via nesten like mange veier og måter har vi ankommet byen.
Noen av dem jeg har møtt vil bli leger. De tjener opp poeng.
Ei er spesielt interessert i alle kunster man kan få til med nål, tråd og stoffer, da er ikke skredderbyen Hoi An et ueffent sted å være.
Ei har hevet seg med på development fordi kjæresten studerer disse fagene fra før. Kurset er hendig og antakeligvis et fint tillegg til fagene hun allerede har.
Ei ville være ei stund i Asia. Hun samler poeng, sånn som meg. Det stod mellom feltstudier i India eller Vietnam.
Andre vil gjerne bli Noe (les: noe, vet ikke helt hva). Vi tror Vietnam en god start på å komme fram til Noe, eventuelt en god fortsettelse...
Development er et internasjonalt studie og har folk fra Sverige, Vietnam, Danmark og Tyskland i tillegg til Norge.
På psyk er ei fra Danmark. (Jeg tror resten av psyk-jentelurven er norsk. Den pittelille guttelurven også) Hun er enda spent på om hun vil klare å gjennomføre eksamen hjemme i Danmark eller om hun må ei uke til Trondheim til våren.
(Det er flere som studerer alternativt med andre ord.
Undervisninga på Psykologi er bygget etter mønsteret til NTNU mest, men også Oslo. Kulturstudier virker veldig keen på at også vi alternative skal få det til. Onsdag har vi møte med seminarleder om hvordan vi skal løse dette best. Jeg søkte om utsettelse på en eksamen før jeg dro)
Seminarlederen viste seg også å være et positivt møte, på linje med så mange andre. Han er like gammel som meg. I ferd med å avslutte embetsstudiet med et hovedfagstema som jeg tror jeg har et par referanser til. La oss holde det enkelt og si at oppgava i alle fall inneholder elementer av lederskap og positiv psykologi. Seminarlederen er nordtrønder. He he. Er ikke det nesten nordlending da? Dessuten besitter han sånne små blå generaler. Han har også tenkt å slutte med dem.
Den eldste studenten er født i 46, som i: nei ikke søttiseks, førtiseks. Nesten som mamma J Hun er også student. Om enn ikke her.
Jeg tror den sprekeste varianten jeg har hørt hittil er henne som bestemte seg litt sent for å delta. Det varte og rakk før reiseselskapet kunne bekrefte at reisa gikk i orden også. Dermed fikk hun beskjed onsdag morgen om at turen var i boks. Samme natt var hun på farta hit. Spenninga er ikke over for hennes del. Hun må få orden på visumet, hun har turiststatus de første 14 dagene. Hun er også nøye med myggsprayen. (jfr vaksiner)
Romkompisen hennes er ikke noen dårligere blad.
Hun har farka rundt i Thailand før hun kom hit. Hun er kjempebegeistra for Asia blant annet etter et tidligere opphold. Men hun hadde glemt at hun ikke er så begeistra for å kjøre buss, for eksempel i Laos. Derfor tok hun turen, fra Bangkok. Hun forteller at da hun ankom her hadde hun ikke sovet på fire døgn. Bangkokbussen var helt konge. Derimot delte hun den siste, ganske laange, etappen med ca 100 andre i en buss som hadde seter til ca 30. Det var tillatt å røyke i den bussen.
Så var det dem som ikke har kommet enda. De er i Ho Chi Minh (HCM) på ubestemt tid.
Vi er på full fart inn i Vietnams nyttårsfeiring. Da har folk ei uke fri og alle vil hjem til sine kjære. Toget mellom nord og sør kalles gjenforeningsekspressen av denne høytidas grunn, om jeg forstod forfatter Færøvik rett.
Dermed har våre siste studenter landa i sørbyen (HCM er sør, Hanoi er nord) og ikke fått billett videre.
De skal visstnok forsøke seg på gjenforeningsekspressen, men der er det som du forstår trangt.
Kanskje de får plass på buss.
Apropos buss: Møtte på en amerikaner i ATM-køa i går, som hadde tatt ei forventa 11-timers rute. Med innlagt motorstopp midt på natta kom han fram i løpet av et døgn.
Vi venter de HCM-strandede sånn ca i dag søndag, eller i morra.
Kanskje.
20070211
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Heia søteste.
Så kjekt å sitte her i Tromsøbyen og få et innblikk i ditt nye, varmere liv langt borte. Nyt det... Du hadde likt sola, den røde himmelen og et hav av snø som roper etter skispor, men skit i det. Det kommer alltid ny vinter. Du skriver forresten veldig mye bra. Mange fine betraktninger på tuttabloggen. Stoooooor klem
Legg inn en kommentar