Stranda i Saigon

Ja ja, da fikk je oppleve å bo på 5 stjærners hotæll i Saigon også. http://www.newworldvietnam.com/
Sku per nå vør høgt over væla på vei hemmat. Men det va ikkje likar stælt enn at flyet herfra vart kansellert. Dermed ble vi skipa i land førr nån timer.
Næstn bære synd at vi kom sent og fær tidlig...
(Du dæven førr en middagsbuffet dæm har hær. Je e stappmætt je.)

Og ænda mer morsomt bi det når det e Air France som driv å kansellere flightan sine.
Je får mæj en helaften i Paris også, før je e heme.
Førr ei vekke sia stod faktisk avgjørelsen i kor vidt je sku rætt hem æll innom nættopp Paris på hemveien. Den gang, i ei lita feberørska, bestæmte je mæj før å fære rætt hem - hørtes strævsomt ut me Paris, masse baggasje og jetlag.
Skjebna ville det ansless: om je ikkje vil, så ska je...
He he.

Og nå tar flyselskapet vare på dæm 25 kiloan koffert førr meg. Da har je bære 14 kilo sækk å drasse på. Det e lækkert.
Så tel tross førr tidligar vurderinger: Nå syns je detta e bære stas. Tre av jentutn hemmana e på plass i byen allerede og står klar tel å ta i mot meg i morra kvæll. Hurra! Da ska vi pikadø drekke vin og kose oss!

Men det har vør trist i dag også. Det e nå rart med det. Det e vemodig å førrlate den fine lille byen og de gjenværanes folkan midt i Vietnamlandet. Vi har hadd avskjeder i ei vekke nå. Det tære på en gammel stakkar som ikkje e helt komfortabel med å vær svak i hjertet og tårevåt i auan. Det har vør umulig å unngå det denna gangen. Det har vør ei inni helsikkas fin tid og utrulig mange folk tel å bli glad i.

Da e det ækstra kjekt å vette at gojent'n vente med glede på vi ska møtes i Europabyen i morra.
Det ska bi stor stas å sjå dæm att!
Og heme vente familien, og småongan - deriblant en liten knærting som kom tel væla mens je har vør borte. Det e ganske my å glede seg tel.
...So life goes on and on and on.
Happy.