Jeg som ikke en gang hadde forestilt meg muligheten for å ha en vietnameser oppå armkroken før jeg lå der i horisontalen med en kjekt smilende kar over meg.
Ja, og med en lang finger godt planta innvendig.
Du snakker.
Jeg tenker ikke gjøre det til en vane.
Det startet en dag jeg trodde jeg hadde fått et gnagsår av sekken.
Etter enda noen dager hadde gnagsåret ekspandert til å bli en kul på størrelse med ei drue.
- Høres ut som hoven lymfeknute jenta mi, fikk jeg vite fra nabofrøkna.
Hun kunne fortelle hvor slitsomt det hadde vært ”å ha kreft” en hel dag, før hun endelig fikk kontakt med en lege hjemme. En som kunne berolige henne med noe så enkelt som at hovne lymfeknuter også er et helt ordinært symptom ved nedsatt immunforsvar. For eksempel på grunn av forkjølelse.
Jeg slo meg til ro med at jeg sikkert var i ferd med å bli litt pjusk og var glad jeg slapp å gå en hel dag og frykte for kreften.
I mens levde lymfeknuta sitt eget liv. Den vokste fra å være på størrelse med ei drue til å bli en ball som Bjørn Borg kunne spilt med i sine sportlige velmaktsdager. Den føltes like øm som om han hadde holdt på ei stund.
Så begynte den begynte å utskille fargerike stoffer.
Det var på tide å gå til legen.
Far har gjort grunnarbeidet. Mor gjør grovarbeidet.
Litt ubehaglig, litt skeptisk...
3000metersblikk
Ah. Ferdig. Trodde jeg...
Derfra skal jeg gjøre historia (relativt) kort.
Min indre tennisball lot seg ikke kue av litt tyn og en antibiotikakur. Selv om det rakk akkurat nok til at jeg fikk meg ei fin helg på tur ute i den store verden. :-D
Søndag, mandag og tirsdag bar det tilbake til legen igjen.
De tok skikkelig grep. Og røska driten ut med rota.
Interessant.
Nå skal saligheta gro. Jeg spiser anti det ene og anti det andre, pøser på med c-vitaminer og pisser gult.
Formen er på topp igjen.
Jeg anbefaler faktisk et besøk til legen. Om ikke for annet så er det hyggelige folk som sitter på venteværelset.
Dagens øvrige lærdom:
1: Gule stafylokokker er en bakterie som det er relativt vanlig å pådra seg i tropiske strøk.
2: De føles ikke nødvendigvis bedre av den grunn. (presten i ”uransakelige veier” kunne fortelle at selv myggstikk kan ”gjøre susen”. Og at noen prester må legges inn på sykehus.)
3: Rens armhuler og høvel godt før barbering
4: Rens godt etterpå også
5: Bruk helst nytt blad hver gang
6: Også ansikt er spesielt sårbart for bakteriesnusk. (Takk og lov at jeg ikke gror skjegg. Tror jeg drøyer litt med hårbehandlinga nå jeg.)
7: Kom deg til legen tidlig, sier legen (det viser seg at verken druer eller tennisballer av denne sorten er salgbar vare, selv ikke her).
8: Lege(midle)r koster dollar (90 om de vil skjære deg opp). 9: Du blir veldig lykkelig når det går over.
9: Du blir veldig lykkelig når det går over.
10: Havner du utpå i Hoi An, kan du stikke innom Dr. Phuoc i Le Loi street. Han har fått dreisen på det nå.
2 kommentarer:
uff og buff!!!! Det der saa ikke godt ut! Og ae som hate aa se dem operere paa teve!! Godt at det gikk bra :-)
Hadde ikke sett alt, bra var det!
Nå håper jeg du er ferdig behandlet.
Legg inn en kommentar